Om bidraget:

Som mange andre sikkert kjenner seg igjen i, har jeg siden jeg var et barn, plukket opp ting fra bakken og samlet på gjenstander jeg synes er fascinerende; pinner, skjell, nøtter, døde insekter, en liten del av en maskin osv. Vi er sansende skapninger som lærer om verden vi lever igjennom berøring, lukt, smak og lyd. Vår vestlige kontemporære- og kapitalistiske tilnærming til den fysiske verden, som noe som er adskilt fra mennesket, har ført til en fremmedgjøring til naturen og vår rolle i den.

WHSPRS er en skulptur bestående av 12 ruller med perforert papir som brukes til skjøting av gipsplater. Jeg fant disse rullene i en container utenfor en byggeplass. Jeg har omformet og abstrahert dette materialet gjennom en prosessledende undersøkelse. De iboende kvalitetene i materialet har blitt rammeverket for hvordan jeg har formet dem. Jeg bruker konseptuelle metaforer i prosessene som speiler vårt forhold til den fysiske verden. Jeg refererer og abstraherer inntrykk og assosiasjoner vi har til naturlige fenomener som den animalistiske verden, planter, biologi og anatomi, for å sette dem i kontrast med den industrielle karakteren de en gang besatte. Industrielle materialer har kommet til å eksistere i sine nåværende former som et resultat av menneskelig innovasjon innen teknologi. De er maskinlaget og strippet for sin opprinnelse. I min tilnærming til å transformere objekter og materialer abstraherer jeg denne oppfatningen ved å re-introdusere naturlige prosesser som påvirker materialet. Jeg endrer mediet til det ugjenkjennelige for å stille spørsmål til vårt kjennskap til det og viske ut grensene mellom levende og død materie, hva som er menneskelig og umenneskelig.

Vi har skillt oss selv fra fysiske verden i et hierarki der mennesket troner på topp og vi trenger tid og refleksjon for å huske hvor vi kommer fra, hvor vi er og hvor vi burde gå videre.