ANOYNYM

Om bidraget

Som mange andre sikkert kjenner seg igjen i, har jeg siden jeg var et barn, plukket opp ting fra bakken og samlet på gjenstander jeg synes er fascinerende; pinner, skjell, nøtter, døde insekter, en liten del av en maskin osv. Vi er sansende skapninger som lærer om verden vi lever igjennom berøring, lukt, smak og lyd. Vår vestlige kontemporære- og kapitalistiske tilnærming til den fysiske verden, som noe som er adskilt fra mennesket, har ført til en fremmedgjøring til naturen og vår rolle i den.

​

WHSPRS er en skulptur bestående av 12 ruller med perforert papir som brukes til skjøting av gipsplater. Jeg fant disse rullene i en container utenfor en byggeplass. Jeg har omformet og abstrahert dette materialet gjennom en prosessledende undersøkelse. De iboende kvalitetene i materialet har blitt rammeverket for hvordan jeg har formet dem. Jeg bruker konseptuelle metaforer i prosessene som speiler vårt forhold til den fysiske verden. Jeg refererer og abstraherer inntrykk og assosiasjoner vi har til naturlige fenomener som den animalistiske verden, planter, biologi og anatomi, for å sette dem i kontrast med den industrielle karakteren de en gang besatte.

 

Industrielle materialer har kommet til å eksistere i sine nåværende former som et resultat av menneskelig innovasjon innen teknologi. De er maskinlaget og strippet for sin opprinnelse. I min tilnærming til å transformere objekter og materialer abstraherer jeg denne oppfatningen ved å re-introdusere naturlige prosesser som påvirker materialet. Jeg endrer mediet til det ugjenkjennelige for å stille spørsmål til vårt kjennskap til det og viske ut grensene mellom levende og død materie, hva som er menneskelig og umenneskelig.

​

Vi har skilt oss selv fra fysiske verden i et hierarki der mennesket troner på topp og vi trenger tid og refleksjon for å huske hvor vi kommer fra, hvor vi er og hvor vi burde gå videre.