JULIET SKOGEN RACZKOWSKI
Billedkunst

Det Kongelige Danske Kunstakademi, København / Utveksling ved École des Beaux-Arts, Paris
Om:
Jeg er 23 år gammel og er under Fine Arts utdannelsen på Det Kongelige Danske kunstakademiet, men er mitt andre år i bacheloren på utveksling på École National Supérieur des Beaux-Arts i Paris.
Jeg vokste opp på Grønland og Oppsal i Oslo, og bodde der til jeg var ferdig på videregående.
Det viktigste bør alltid være å vise meg selv og andre at ting ikke trenger å være sånn de ser ut. Livet har en høyere verdi enn deg selv. Du er observatøren, deltageren som får lov til å leve og lære, og du er derfor hermed et stort ansvar. Kunstnerrollen kommer med enda mer. Å kunne stå som en kritisk observatør av samfunnet, på samme måte som du observerer deg selv. Praksisen min begynner med ideene. Den intellektuelle forståelsen og nysgjerrigheten for rammene vi skaper, og lever i. Fra komplekse psykologiske spørsmål, til den filosofiske forståelsen av oss selv som enkeltpersoner og samfunn, blir jeg stadig mere nysgjerrig på, jo mer jeg lærer. Et søk etter forståelse, om hvordan vi har kommet til å skape en verden så frakoblet, kaotisk og ulik.
Jeg vokste opp halvt norsk, halvt polsk. Halv muslim, halv katolsk. Å bo i de dualistiske, normative, dogmatiske hjemmene i et norskt samfunn som lever strengt etter janteloven fikk meg til å føle at det ikke var noe sted for meg. Misnøyen gjorde at jeg søkte utover i verden. Min bakgrunn og oppvekst påvirker min praksis på en måte hvor likhet har blitt en av mine kjerneverdier som både kunstner og i mitt personlige liv. Jeg er interessert i interreligiøse spørsmål, kultur og behovet for et mer flerkulturelt samfunn. Gjennom bevegelse og alkymistiske medier behandler og kanaliserer jeg de større spørsmålene som skaper et konsept for prosjektet. Jeg bringer min spiritualitet inn i skapelsen ved å jobbe intuitivt med kroppen, for å frigjøre følelser og traumer som blir sittende fast i kroppen. Jeg skaper bevisste ritualer mens jeg jobber symbolsk. Det er viktig å akseptere de forskjellige delene av prosessen fra det hardere fysiske arbeidet til de langsommere myke delene. Interessen for det ufullkomne gjenspeiles i min estetikk. De siste tre årene har jeg reist til Norge for å gjennomføre en utdanning som terapeut i potensiell psykologi, og det siste året på kunstakademiet har jeg funnet ut at jeg integrerer det bevisst i mitt kunstneriske arbeid.
Jeg tror på friheten og kraften som ligger i kunsten som et verktøy for å stille spørsmål som åpner for samtale, debatt og forhåpentligvis forstyrrer verdensbildet så mange tar for gitt. Jeg har jevnlig reist for å bli inspirert av impulsene til det ukjente, men har også bruk for å komme hjem til Norge for å la meg inspire av den ville og mystiske naturen.
Om bidraget:
I dette prosjektet har jeg utforsket symbolismen bak parisiske dører, porter, og skulpturelle vinduer. En dør symboliserer overgangen og reisen fra et sted til et annet. En passasje fra en verden til en annen i religion, mytologi og litteratur. Det åpner også for spørsmål om inkludering er mulig uten ekskludering, hvem åpner vi opp for og hvem blir utestengt? Både som person og som samfunn?
Dører har alltid vært et symbol for nytt liv, over fødsel, en dør til verden. De har også vært symboler på død, og overgangen fra dette livet til det neste (eller hva enn som venter på den andre siden), eller for andre der allerede har forlatt dette livet vi kjenner til. De kan vise til håp, nye muligheter, nye horisonter, en reise fra 'nå' til et bedre 'neste'. De kan representere en utvei, men kan også være fylt med frykt, urolighet, og usikkerhet - vi frykter det vi ikke kjenner til. Vi kan ikke vite hva som gjemmer seg på den andre siden, akkurat som fremtiden.
Jeg innsender en 3D scan for for verket “To understand ourselves, we must understand the natural process we're a part of”. Verket kommer til å bestå av 4x4 deler på 40x32 cm (160x128cm) men er en del av en større research, hvor verket skal settes ut i naturen og ved hjelp av kompost og naturlige komponenter integreres med skogen. Den blir laget i en blanding av leire og keramikk, og blir glassert av aske av funnet tre som har blitt felt eller har falt naturlig fra norsk skog.

