top of page

INGRID FALK-PEDERSEN

Kulturvitenskap og kunstnerisk praksis, hovedfag billedkunst

Stiftungsuniversität Hildesheim, Tyskland

14 - PORTRETT Ingrid Falk-Pedersen.jpeg

Om kunstneren

Jeg heter Ingrid Falk-Pedersen, er 27 aÌŠr gammel og kommer fra Stabekk. Etter aÌ€ ha fullført en bachelor i psykologi i Dresden bestemte jeg meg for aÌ€ følge drømmen og studere kulturvitenskap og billedkunst i Hildesheim. Verket jeg sender inn er mitt bachelorarbeid som jeg stilte ut pả en festival i Hildesheim (State of the Art). Dette er første gangen jeg har stilt ut noe saÌŠ stort (jeg hadde et helt rom) og jeg lærte utrolig mye. Jeg slipte og sagde og spente og skrudde, jeg malte og feide og kablet.

​

Om bidraget

Verket er en aluminiumsramme (1,90m x 2m) med et nett av vaiere i staÌŠl. Rammen er en gammel skoletavle, hvor jeg slipte av lakken med en vinkelsliper. I nettet er det hengt opp ca 130 mobilskjermer, paÌŠ skjermene er det malt et motiv med en fluoriserende farge, som lyser under UV- lys. PaÌŠ bakken, skraÌŠtt utover fra rammen ligger det to UV-ror og foran rammen staÌŠr det to arbeidslamper. UV-rorene og arbeidslampene er koblet sammen i en boks som ligger paÌŠ gulvet foran rammen, der det stikker en bryter opp, som man kan trykke paÌŠ. Enten er de to arbeidslampene paÌŠ, som lyser paÌŠ rammen i et sterkt, hvitt lys, og hvis man da trykker paÌŠ bryteren slaÌŠs arbeidslampene av, samtidig som UV-lyset gaÌŠr paÌŠ. Da er det betydelig mørkere i rommet og UV-lyset gir et lilla lys som gjør at motivet pả mobilskjermene lyser. Det tar litt tid for øynene venner seg til det og motivet dukker sakte, men sikkert opp. Noen kjente det igjen, andre saÌŠ det ikke. Til høyre for rammen ligger det en stor haug med over 200 «dummy» mobiltelefoner, altsaÌŠ mobiltelefoner som brukes til utstilling, som ser ut som en ekte telefon, men egentlig er en fake. Inni en dummy er det en liten metallbit som gir det vekten av en ekte mobiltelefon, under skjermen er det et bilde av en bakgrunn, men inne i telefonen er det ikke noe batteri, ikke noe videre hardware. Jeg fordelte alle dummies pả bakken i det store rommet jeg stilte ut i og feide dem sammen med en kost (det var en utrolig rar og befriende følelse aÌŠ haÌŠndtere det som ser ut som ekte telefoner saÌŠ grovt). Haugen som ble liggende blir opplyst av en lyskaster med blaÌŠtt lys og det ligger to haÌŠndskrevne lapper i haugen, hvor det stảr: «ta gjerne en dummy med hjem» og «please touch». Jeg ville at de besøkende skulle ta paÌŠ og ta med telefonene og jeg ville at de ogsaÌŠ skulle kunne fole den rare befriende følelsen jeg hadde. Det tar opp et sentralt tema jeg ville behandle med dette kunstverket, nemlig makten teknologi har eller makten mange opplever at teknologi har (over oss). Ved aÌŠ ha et objekt i haÌŠnden som minner om en dyr telefon, men som man kan kaste paÌŠ bakken, feie sammen, haÌŠndtere røft, blir man minnet paÌŠ at det først og fremst er en (bruks-)gjenstand og den oppfattede makten den har kan bli redusert.

​

Verket heter ARMOR, altsaÌŠ rustning paÌŠ engelsk, men ogsaÌŠ et ordspill; naÌŠr man uttaler Armor med en tysk aksent høres det helt likt ut som Amor (symbol paÌŠ kjærlighet). I verket mitt ville jeg spille med kontraster, bade fysisk og aÌŠpenbart som i de to lys-stemningene (hvitt lys og UV- lys) men hovedsakelig i tematikken. Man bruker en rustning for aÌ€ beskytte noe verdifullt og saÌŠrbart under rustningen. Armor // amor. Rammen med mobilskjermene og kuttet vaier og skruer som stikker ut ser fiendtlig og truende ut, kaldt og industrielt, mens det malte motivet paÌŠ skjermen er inspirert av Maria-ikoner; et innhyllet ansikt, som ser ned paÌŠ to hender. Jeg valgte aÌ€ male noe som raskt kunne utløse mange assosiasjoner for et bredt publikum; femininitet, morsrollen, noe mykt, omsorgsfullt, noe vakkert, noe skjørt, noe som er verdt aÌ€ beskytte. Maria, som er mest kjent for aÌ€ vare en oppofrende mor. Jeg tenkte paÌŠ vestlige samfunn, paÌŠ Norge og Tyskland, som i stor grad blir mindre og mindre religiøst og jeg tenkte paÌŠ den menneskelige trangen til aÌŠ tro paÌŠ noe. Har teknologi tatt plassen til religion? I hvilken grad beskytter teknologien oss, forer oss videre og i hvilken grad isolerer den oss, skader den oss? 

Screenshot 2024-02-07 at 22.01.10.png
Screenshot 2024-02-07 at 22.02.05.png
Screenshot 2024-02-07 at 22.02.29.png
Screenshot 2024-02-07 at 22.02.52.png
Screenshot 2024-02-07 at 22.03.23.png
Supporting Art Students.png
bottom of page